Den mentale delen av fotballen

Det fysiske, det tekniske, det taktiske. Alt sammen viktig for å kunne spille god fotball og for å kunne utvikle gode spillere. Men minst like viktig, og av en eller annen grunn fortsatt ganske forsømt i fotball-Norge; det mentale.

Besøker du en hvilken som helst breddeklubb i Norge er sannsynligheten stor for at de har en helt klar formening om hvilke fysiske, tekniske og taktiske egenskaper spillerne i klubben bør ha eller må lære seg. Trenerne sendes på kurs, spillere i alle aldre testes på fysiske krav og den tekniske terpingen skal inn med morsmelken for å få utbytte av «den motoriske gullalderen». Klubbledere viser stolt frem handlingsplaner for hvordan de skal drive kompetanseheving av både spillere og trenere. Deres bidrag til at Norge kommer seg tilbake på fotballkartet.

Veldig mye er gjennomtenkt og planlagt ned til den minste overstegsfinte. Men spør du om hvilke mentale verktøy de utstyrer spillerne med, mistenker jeg at svaret sitter lenger inne.

Hva mener jeg med mentale verktøy? Et eksempel på et mentalt verktøy som jeg selv har opplevd verdien av, er det å finne riktig modus før man skal prestere. I tenårene og i begynnelsen av min profesjonelle karriere, pleide jeg alltid å gire meg maksimalt opp før kamp. Tanken var å «være heltent» og «klar for krig». Men resultatet var ofte at jeg idet kampen startet var helt utladet fordi jeg allerede hadde mobilisert og svidd av så mye krutt i timene før.

Tilfeldigvis fortalte en lagkamerat meg at han pleide å bruke timene før kamp til å finne roen, slik at når fløyten gikk var han både kald og klar i hodet, samtidig som kroppen hadde det rette spenningsnivået og var full av energi. Jeg tenkte på det han hadde sagt og begynte etter hvert å bruke hans metode med stort hell. Å finne riktig modus er bare ett eksempel på et mentalt verktøy. Det finnes mye mer alvorlige utfordringer for unge og voksne spillere enn det å finne rett spenningsnivå før kamp.

I NRK-serien «Heimebane» treffer vi Adrian Austnes, et ungt supertalent som sliter med prestasjonsangst. Dessverre er det kort vei fra fiksjon til virkelighet. I en stor undersøkelse gjennomført av den internasjonale spillerorganisasjonen FIFpro i 2015 blant 119 spillere i Tippeliga og Obos-ligaen, kom det frem at 43,3 prosent av spillerne sliter med eller har slitt med angst og depresjoner.

Dessverre har jeg sett med egne øyne hvor ødeleggende forventninger og prestasjonsangst kan være, og har hatt lagkamerater på høyt nivå som har måttet gi seg fordi de ikke orker mer. Jeg mener helt klart at det å bake mental trening og kunnskap om mentale verktøy inn i fotballutdannelsen til unge spillere i klubbene, vil bidra til at de bedre kan håndtere utfordringer som kommer, både på og utenfor banen.

Når det gjelder prestasjon, og gjerne det som er mest aktuelt for elitesatsingen i klubbene, gir det ingen mening at mental trening ikke har topprioritet. Hjernen er operativsystemet for teknisk utførelse, taktiske vurderinger og på fysiske ting som energi og spenningsnivå.

Å ha fantastiske fysiske, tekniske og taktiske egenskaper uten å også ha en velutviklet mentalitet, er som å ha en PC med alle de dyreste og beste spesifikasjonene, retina-skjerm og en million terrabyte lagring, for så å ha den kjørende på Windows 95!

Gjert Ingebrigtsen sier det godt i boken «Kunsten å oppdra en verdensmester»: «Det er først når du er på samme nivå mentalt og fysisk at du kan hente ut hele kapasiteten din, den du har latent i systemet». Og i den populære fotballpodkasten «Heia Fotball» kunne man i en episode hvor Erik Huseklepp var gjest, høre hvordan han forklarte at «Det ligger så ufattelig mye mentalt. Jeg har sett utallige spillere som har vært så fantastisk god på trening, også kommer vi ut på stadion, så bare låser det seg helt».

Men hva med bredden? 99 prosent av barn og ungdom som er aktive i lokale klubber, vil aldri få fotballen som levebrød, så hvorfor skal de skoleres i mental trening? Det fantastiske med mentale verktøy er at de har stor overføringsverdi. Å ha en robust mentalitet kommer like godt med for 24-åringen som skal på sitt første jobbintervju, som for 19-åringen som skal debutere på landslaget. Mens nytteverdien av et fantastisk førstetouch eller presise langpasninger for talentet som heller valgte en annen spennende karrierevei? Null!

Kunnskap om teknikker til å regulere seg selv i pressede situasjoner, kunnskap om god og effektiv selvprat, og evnen til å tolke nederlag som resultat av manglende innsats eller feil strategi istedenfor til egen udugelighet, er alle egenskaper en kan ha med seg som verdifull bagasje resten av livet.

Så i den evige debatten mellom elite- og breddefotball, er mental trening en av de få tingene som begge leire vil kunne få stort utbytte av uten at det går på bekostning av den andre. Fotballen er en viktig folkehelseaktør i det norske samfunnet. Den får store og små ut i helsebringende aktivitet. Jeg mener det er på tide at fotballen nå også innser og tar tak i sin rolle som mentalhelseaktør.