“The Apple does not fall far from the tree”. A worn-out cliché, but also very apt for Robin Van Persie and his son Shaqueel Van Persie. When dad Van Persie played for Manchester United, his son actually played in Manchester City’s academy and there was a big uproar in the media that Van Persie let his son play for the “enemy”. When the interview is recorded, however, the son Shaqueel is part of Feynoord’s academy, the club where his father went through the ranks and broke through well over 20 years ago. So it goes without saying that expectations are high that the younger Van Persie will follow in his father’s footsteps…

Så hvordan veileder Van Persie sin sønn? Hva er det han med all sin erfaring er opptatt av å videreformidle? For meg er høydepunktet av hele intervjuet med Van Persie når han forteller om en biltur hjem fra kamp med sin sønn. Feynoords U-14 lag hadde møtt Ajax, og Shaqueel måtte sitte på benken hele kampen. I bilen på vei hjem var han skuffet og sur og brukte bilturen til å klage på alt fra lagkamerater, til trenere, til dommerne også videre.. Etter å ha sittet i stillet og hørt på sønnens klagesang tok pappa Van Persie ordet:

“Shaqueel..
You sound like a loser you know? 
If you talk like this, you sound like you lost.
You’re blaming him, you’re blaming her, you’re blaming this, you’re blaming everything..
But I don’t hear one single thing about yourself?

Winners, they take control and they blame themselves, and they look where they can improve.
This is what you should be thinking about.

You should ask yourself; are you are you a loser or are you a winner?
For me it doesn’t matter, I will love you the same amount.
But you said that this is your passion, so you should take control of your life and stop complaining, because it sounds like a loser.
If you want to be a winner, take control of your life. 
And stop complaining about others.”


Er det pedagogisk riktig å si det på denne måten? Aner ikke.
Er det hardt å høre fra sin egen far? Sannsynligvis.
Men det er sant. Reinere ord for pengene har jeg ikke sett eller hørt på lenge. Jeg tror at en av grunnene til at flere og flere av våre unge talenter er spillere med fedre som har spilt på høyt nivå (Haaland, Ødegaard, m.fl) er at de gjennom hele oppveksten har hatt fedre som har kunnet si nøyaktig hvor landet ligger og hva som kreves for å nå de målene man har satt seg. Å forklare årsakene til manglende resultater og fremgang med at treneren hater deg eller at verden er imot deg, er tapermentalitet. På fagspråket kalles måten vi forklarer årsaken til suksess eller nederlag for attribusjoner.

Det viser seg at de som lykkes oftere forklarer (attribuerer) sine resultater til ting som er innenfor sin kontroll. For eksempel vil en spiller med god mentalitet skylde en dårlig kamp på feil fokus, dårlige forberedelser, feilslått strategi, altså ting som er kontrollerbare og som kan forbedres til neste kamp. Mens en spiller med typisk tapermentalitet vil årsaksforklare med alt fra vær og vind, til trenerens håpløse kampplan eller til lagkamerater som ikke forstår fotball. Alt sammen ting han ikke har noen som helst kontroll over, og som ikke kan forbedres eller jobbes med til neste kamp. Tapermentalitetens trofaste følgesvenn er offermentalitet, hvor man bare er et offer for omstendighetene, helt uten kontroll til å ta grep selv.